Publisert av: Tom Inge | februar 10, 2010

Jeg hilser til: Steffan Kylland!

Steffan Fredrik ToTo Kylland, hvor skal jeg begynne?? Vi har søren meg litt av en historie bak oss, og jeg digger den barndommen vi hadde!

Vi ble vel introdusert for hverandre på Sommercupen i Bø i telemark, hvor du spillte for Lia IL, og jeg kom med i årstrinnet over. Jeg lo godt av deg når du bare kødda rundt på banen og gjorde alt du kunne for å få gult kort fordi du egentlig kanskje ikke ville spille, eller bare prøvde å imponere. Så jeg gjorde som deg, og taklet i vei!  Siden det begynte vi å henge masse sammen, kanskje overdrevent mye. Jeg bodde hos deg i helgene, og i ukedagene gikk vi konstant sammen fra vi slutta på skolen til vi måtte hjem å legge oss. Skal kanskje ikke nevne alt vi har opplevd da ikke alt egner seg for alle og hvermannsen, men kan jo fortelle noe!

Vi har for eksempel vært veldig glade i å tulleringe, vi slo alltid et helt tilfeldig nr og snakka tull i timesvis til mange mennesker. En gang tok en liten gutt opp telefonen, og dumme og uvitende som vi var, uten å tenke over konsekvensene det ville få, så sier vi «Hei, vi er romvesener fra verdensrommet, og vi kommer for å ta pappaen din!». Så hørte vi bare grining i telefonrøret før vi la på. Idag ville vi nok aldri funnet på noe slikt, men vi visste ikke bedre! «Heldigvis» ble telefonen HELT TILFELDIG sporet, og vi hadde jammen med ikke ringt lenger enn til Birkeland heller. Så da var det bare å sette seg i bilen, med en blomsterbukett for å reise bort flaue, dog ikke særlig ydmyke, for å beklage hva vi hadde gjort. Vi burde vel ha lært leksa, men neida, vi fortsatte å tulleringe! Riktignok ikke like brutalt..

Ellers så var det jenter det gikk i, vi var veldig glade i jenter, kanskje i overkant flørtete. Haha! Så det var denne jenta da, Kristine Mathiesen, skolens drømmepike som ingen fikk. Og vi som kanskje var skolens minst populære gutter gjorde alltid et forsøk, så HVER ENESTE dag, til nøyaktig samme tid (klokken 4) så ringte vi til Kristine for å snakke med ho om alt og ingenting. Etterhvert begynte foreldrene å kjenne oss igjen og bare sa «det er de herre guttene igjen». haha!  Så når ikke Kristine ville snakke mere den dagen var det de neste, da var det Tonje og Helene Sætra. Haha, vi sikta høyt! Disse foreldrene kjente oss og igjen… jaja, de sa jo aldri at de ikke ville at vi skulle ringe heller, så da gjorde det liksom ikke noe! Vi var jo telefonvenner!

En gang skulle vi på dobbeldate, dette hadde vi gledet oss til, ihvertfall Steffan. Han hadde bedt med seg Line Lauritzen på kino, mens jeg hadde spurt med meg Cathrine Stahl, som, ja nå høres det kjempeteit ut, hadde vært etter meg lenge, tilogmed sendt veninna si på døra mi (la meg nevne at Cathrine sto i enden av gården) for å slå opp med kjæresten min så hun kunne spørre meg. Dette uten at verken jeg eller kjæresten min visste noe om at det var slutt mellom oss! haha, ungdommer på nittitallet!  Uansett, vi dro ned til kinoen og hentet billettene, og Line kom, men ingen Cathrine.. hun fikk visst ikke lov å dra til byen av sin mor, så da cashet jeg inn billetten igjen og satt meg dritflau i trappa mens jeg så Line og Steffan dra inn på kinosalen.. hva skulle jeg finne på nå?

Dum som jeg var begynte jeg og røyke, og sluttet på fotballen, noe som plager meg noe VELDIG i disse senere åra. Jeg var jo så ung og lovende! Hvor hadde jeg vært om ikke jeg hadde gjort dette? Ingen vet.. Men men, de senere åra har vi ikke vært like mye sammen som vi var, men vi har jo alltid vært venner, selv om vi har hatt noen krangler, trenger jeg å nevne den gangen jeg tømte søppelbøtta på pcn? (altså, den som man sletter dokumenter på pcn til..) Han hadde visst noe viktig i den og brukte søppelbøtta som lagringsplass :P  Eller den gangen jeg ble så sur at jeg skulle knuse glassbolla til din mor, men tenkte meg om og satt den forsiktig på tv….for så å se den skli ned å knuse.. makan til lang maske skal man se lenge etter! Haha, nei vi har jammen hatt litt av en tid sammen og jeg ville ikke byttet den ut for noe! (Okei, kunne kanskje byttet ut vår første fyllekule på rein martini bianco!)

Så Steffan Kylland, eller Steffan Fredrik ToTo Kylland som du heter idag, jeg er evig takknemlig for alle årene du har gitt meg og som vi har hatt sammen som beste venner!


Responses

  1. jøsseland, du klarte jo å få ned de 10 siste åra med skøyestreker på en blogg jo, nesten..🙂 bra skravlet/skrevet kompis..:)

  2. Yea, skulle skrevet masse mere, men gadd ikke ramse alt, men tenkte å skrive en minneblogg etterhvert! ^^


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: