Publisert av: Tom Inge | mars 4, 2010

Et ansikt av stein.

Du satt der, i vindkastet på steinen. Dine øyne var våte som bekken som sildret forbi.  Dine tanker var som en vissen blomst, ingen glede, ingen kjærliget.

Det lille håpet har svunnet hen, din kjærkommenhet var utilnærmelig. Dine ord forsvant med vinden som gav tårer i øynene dine. Mangelen var stor, frykten var det største hinder. Motet forsvant fra ditt hjerte og dine hender ville ikke kjempe. Beina var som nedgrodde planter til bakken, kroppen sank som jern i vannet. Hvem kunne se? Hvem kunne høre?

Sarte sjel, du lindres må. Tanker farlige, ta de til deg og omvend deg i positivitetens navn. Steinen er laget av den sterkeste granitt. Din kropp må knyttes til naturens krefter, moder jord vil hjelpe, men du må hengi.

Opp åsen kommer den hvite ridder, et kyss i vinden og lyset løfter deg opp. Dine smerter er borte, ditt ansikt lyser. Din helt er ankommet, livet er på vei. Dine øyne tørkes, din munn blir blid. Ordene smelter ditt hjerte og dine hender vil igjen føle kjærlighet. Din bein er klare til å bringe deg til ridderens slott. Hans hånd er fri, og han strekker den ut til deg.

Heng deg på, prinsesse, ta imot den som gir deg. Du skal igjen føle deg elsket, og Prinsens slott er åpent for deg. Han tar deg med inn, og viser deg hva du er verdt. Du er omvendt fra ditt tidligere jeg, dine tanker, dine følelser og lidelser. Igjen er du blitt født, en ny kropp, en ny visdom. Livets veier igjen luket for ondskap, og du gir deg selv, til friheten og kjærligheten.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: