Publisert av: Tom Inge | november 13, 2011

Det er så merkelig..

Livet er merkelig. Livet skulle vært spolet frem litt på det mentale, mens aldringen kunne tatt litt lenger tid. Det er først nå, når jeg har unnagjort 1/3 del av livet snart (forhåpentligvis lever jeg til jeg er 90 ihvertfall) at jeg begynner smått å vite hva jeg vil gjøre. Det er først nå jeg begynner å få guts til å gjøre ting.

Jeg tror jeg opplevde enkelte ting for tidlig i livet mitt, noe som gjorde meg veldig reservert i årene 20-25. Desverre. Jeg hadde kjæreste fra jeg var 18 til jeg var nesten 20, og vi fikk et barn sammen. Barnet viste seg å ikke være mitt, uten å gå mere inn på det, og den opplevelsen er tøff for en 20 åring. Det gikk veldig lett inn på meg når jeg fikk vite at jeg skulle bli pappa. Det var litt vanskeligere å fortelle til min familie at jeg skulle bli det. Mest av alt pappa. Men enda verre var det å fortelle at de ikke var besteforeldre og oldeforeldre allikevel. Spesielt bestemor som er av den gamle skolen, og synes jeg burde vært både gift og rik med en god utdannelse osv. I tillegg liker jeg ikke å se på folk som kutter seg på tv/film. Eller når det blir satt sprøyter. Men allikevel måtte jeg, i en alder av 18, Hver dag, 3 ganger om dagen, i 9 mnd, sette sprøyte på min kjæreste med noe blodfortynnende greier så graviditeten skulle gå fint. Ho hadde en slags blodsykdomsgreie. Eller hva enn det var. Skal nevnes at jeg fikk lov av legene under oppsyn å gjøre det. Det er jo ikke noe verre enn at hun egentlig skulle gjøre det selv, men det  ville hun ikke, så da fikk jeg lov. Og hva gjør man ikke for den man elsker mener jeg.. men uansett!

Etter den tiden fikk jeg litt trust-issues. Vokste altfor fort opp fra 17-20. Fikk ekstremt mye livserfaring på så kort tid. Noe som igjen gjorde at jeg fikk en downperiode de neste åra. Jeg stolte ikke på jentene, jeg klarte ikke jobbe skikkelig osv. Men samma det!

Poenget er at livet er merkelig. Hvorfor er det 9åringer som selger kunst for millioner? 5 åringer som blir hentet til Barcelona etc? Hvorfor er ikke alle født med slike talenter? Er vi det? Er det bare slik at vi må finne det? Jeg lurer på hva mitt er. Har ikke den bange anelse om hva det kan være. Men sånn er det med alt. Utdannelse, valg av middag, bil osv. Man finner spørsmål i hver eneste situasjon. Vi må bare finne svar. Og jo fortere vi finner svar, jo fortere blir det resultater. Kanskje den 5 åringen til Barcelona fant svar som 3åring på hva han ville gjøre? Ingen vet.

Nå er det natta her, jeg går til sengs med mange spørsmål i hodet. Ingen eller få blir besvart. Kanskje finner jeg svar i drømmene. Jeg drømmer MYE rart. Jeg tror at vi får mange vitale svar i drømmene. Drømmene forteller oss noe vi ikke klarer å fiske frem i våken tilstand. Blandt alt det ville og rare vi drømmer, finnes det svar på noe. Tenk over det litt folkens🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: