Oh come all ye faithful..

Så er vi inne i årets vakreste tid. Adventsukene, en tid fyllt opp til randen av glede, kjærlighet, granbar, rødt, grønt og lilla. Jeg lyver nok ikke når jeg sier at desember er min favorittmåned i året, nettopp på grunn av denne deilige stemningen vi høster rundt hvert eneste gatehjørne. Folk er så glade og hyggelige, og alle tenker på hverandre. Riktignok er det blitt en ganske så dyr måned, med all julehandelen som skal i boks, men samtidig så er folk meget sosiale, og mennesker man ikke møter så ofte, treffer man kanskje på i gatene, hvor de går og fryser med hendene fulle av handleposer med diverse gaver og pynt oppi. Folk stresser på en god måte, alle tenker at «herregud så seint ute jeg er med gavehandelen» osv.. men er det egentlig så seint? Hva om alle skulle begynt i oktober, da hadde det jo ikke vært noen idyll i desember, da hadde det jo bare vært en litt kaldere og mere pyntet vanlig måned. Nei jeg synes det er koselig når det er litt kaos. Jeg husker at jeg som barn hadde gedigne forventninger til jula, med både bursdagsgaver og julegaver med kort mellomrom, og du verden så glad jeg ble da jeg åpnet opp gavene og fikk noe av det jeg ønsket meg aller mest! Nå i voksen alder, er det mere hyggelig med gaver, mens jeg heller setter større pris på familiekos og god mat. Sånn er et vel for oss alle, vi vokser med åra og forandrer forventninger.

Men hva er det med denne måneden som gir oss denne spesielle følelsen? Er det Jesu Fødsel? Snøen? Kulda? Vel, noe som får meg i stemning er når jeg ser folk på gata som står å synger julesanger, et kor eller en liten gruppe. Men det må være ute blandt lys og kulde, DET – er noe som kjører julestemningen min i taket. Denne spesielle musikken som aldri fortaper seg. Samme sangene hvert eneste år, og sanger som folk hører på kun i denne perioden. Jeg synes det er litt morsomt, for slik er det jo kun med julesanger. «Ingen» går å synger på påskesanger f.eks, eller finner frem sommerlåter fra i fjor (med unntak av DeLillos og den gjengen der). Sanger fra i fjor går fort i glemmeboka og kommer sjelden frem igjen før de er gamle slagere som bringer frem minner på fest. Derfor er julemusikken så utrolig viktig. Den gir oss julestemningen, og bringer noe til oss som vi alle kjenner igjen. Vi lærer sangene når vi er små, og vi husker teksten hver gang vi hører dem, selv om vi bare hører den en spesiell gang i året. Sånn er det nok med noe som vi trives med.

Jeg skal jo ikke legge skjul på at jula ikke HELT er som før, nå er den mye kortere med familien, for i denne ungdomstiden så vil vi jo gjerne feire litt med gode venner og. Jeg synes det er litt synd, selv om jeg selv er en av de som nok litt fort kan snike meg bort til venner etter at all «sjauen» er over. Husker før, når vi var i 16-17års alderen, da bodde vi en svær gjeng med ungdommer på Vik og vi pleide å møtes på Vik barneskole rundt klokken 22.00 for å snakke sammen, diskutere gaver man fikk, hva man spiste og generelt bare ha et samlingspunkt. Nå er det fortsatt litt slikt, men nå blir man fort sittende i bilene i 10 minutter før man stikker igjen, i stedet for at alle står samlet i en stor gjeng. Dessuten er vi ikke like mange lenger, for mange har flyttet bort, eller fått barn og familie, som gjør det desto verre å få kommet seg bort. Men det er jo en ganske god grunn det. Tradisjonene må ta slutt etterhvert. Kanskje ikke alle, men noen klarer seg ikke gjennom årene. Vik var en stor del av barndommen min, og jeg har opplevd både godt og vondt der. Vi var virkelig en sammensveiset gjeng med ungdommer, og uansett hvem man var, fikk man være med. I tillegg var det voksne der som var veldig flinke til å aktivisere oss, det var en familie på Spedalen som pleide å ta oss med i seilbåten om sommeren og dra ut til en øy for å ha barkebåtløp. De hadde også overraskelser som f.eks blomsterbed med kjærlighet på pinne i, eller andre ting. Så hadde vi akebakken vår, «holebakken». En dag om vinteren så lot de være å pløye den, og gjorde den til en perfekt akebakke, og om kvelden samlet vi oss til akedag. Der stilte vi mannssterke med akebrett og alt som kunne akes på. Bonden i bunnen av bakken hadde og gamle traktorslanger vi pumpet opp og sklei på, fy søren som det gikk unna! Fakler og bålbrenning med pølser og pinnebrød hørte selvsagt med. Det var en flott tid om vinteren da. Jeg savner det veldig. Vi må nok bli flinkere, vi som er voksne i dagens samfunn, til å engasjere oss på samme måte. Nå skal jeg ikke si at folk ikke gjør det, for det vet jeg jo ikke, men jeg ville gjerne fått vite om det dersom det foregikk noe enda. Det er en god måte å samle folk på, og ikke minst gi barna en fantastisk opplevelse av vinteren. Desverre er det altfor mange som blir satt foran skjermen med playstation og dataspill, fremfor slike aktiviteter.

Jeg er heldig som vokste opp under slike forhold, med gode sunne vinterverdier og fantastiske folk rundt meg å forholde meg til. Jeg tenker tilbake på den tiden og sier til meg selv at jeg må være et  godt forbilde, for det er viktig å bry seg. Man prøver jo så godt man kan, så vil tiden vise resten. Så med dette, så takker jeg alle som deltok i min oppvekst, for en fantastisk tid, og jeg gleder meg til å gi den videre til andre! God Jul alle sammen, og riktig godt nyttår!

Husk alle sammen, jula er familietid, ta vare på dem rundt deg! 🙂 Store og mange juleklemmer fra Tom Inge!